håp

I dag har det vert storm her på Vestlandet med stengte broer og mange kilometer med lange køer. 

Den ene etter den andre klager på at de måtte sitte en ekstra time i kø 

og ikke rakk å hente i barnehagen før den stengte. 

Jeg var en av de som satt i kø, men mine tanker gikk til mine venner,deres familier og resten av folket i Filippinene som har blitt uskyldige ofre av naturkreftenes herjinger. Det er rart å se byen jeg har trasket rundt i, helt rasert - det er ingenting igjen. 

Min filippinske venninne som bor her har enda ikke fått kontakt med sin familie som bor i Tacloban City. Lille Nash som jeg ble fadder til da jeg var der nede i 2009 er også savnet. Uendelig tristhet er det eneste jeg føler når jeg sitter her og håper vi får livstegn fra venner og kjente. Heldigvis har vi fått noen tilbakemeldinger fra folk som er i sikkerhet - så det finnes alltid håp!

Jeg tenner lys hver kveld for folket i Filippinene - håper du gjør det samme!